Stikkelsbærsorter — de søte sortene

Stikkelsbær har et ufortjent dårlig rykte, og det skyldes to ting: folk husker sure, grønne bær fra en gammel busk, og de husker meldugg. Begge deler er sortsproblemer, ikke stikkelsbærproblemer. De moderne sortene finnes i søte varianter fra nesten hvit via gul og grønn til rosa og dyp rød — og de er melduggresistente. Har du en gammel, plaget busk, er det sorten som er problemet.

Stikkelsbær er dessuten den eldste av de tre i ripsfamilien i kultur: tatt i bruk i Frankrike allerede på 1200-tallet, og i Norge fra sist på 1600-tallet. Stamarten (Ribes uva-crispa) finnes forvillet opp til Trøndelag, og stikkelsbær kan dyrkes til og med Nordland.

Hvorfor de nye sortene er bedre

Mange av sortene vi dyrker i dag stammer fra krysninger mellom den europeiske stamarten og to amerikanske arter. Der har man kombinert bærstørrelse og kvalitet med hardførhet og resistens mot melduggsoppen — treffende kalt stikkelsbærdreper. De fleste nyere sorter er resistente; mange eldre er mottakelige.

Hinnonmäki-familien (finsk, det trygge valget)

Andre melduggresistente sorter

Andre sorter som kan skaffes i Norge: ‘Hönings Früheste’, ‘Mucurines’, ‘Pax’, ‘Scania’, ‘Tatjana’, ‘Whinham’s Industry’, ‘Whitesmith’, ‘Xenia’ — vi omtaler dem først når herdighet og resistens er sjekket per sort.

Kuriosa: krysser du solbær med stikkelsbær får du jostabær (Ribes × nidigrolaria), også kalt solstikk. Sjelden i salg i dag, men skal være god på smak.

Stell

Stikkelsbær er nøysomt: full sol gir størst, flest og søtest bær, gjødsel hver vår holder den i gang, og vann trengs mens den etablerer seg (minst ett år) og i tørkeperioder. Utover det krever den lite. Jorda bør ligge rundt pH 6,0–6,8. Beskjær årlig — fjern greiner eldre enn tre år, som er mørkere og grovere enn de nye og lette å kjenne igjen.

Skadedyret du må kjenne: stikkelsbærbladveps

Dette er det viktigste skadeinsektet i stikkelsbær, og det er utbredt over hele landet. I mai dukker de første små grønne larvene opp på bladene. Først gnages runde hull — men i løpet av få dager kan busken være ribbet for blad, med bare bladnervene igjen. Det svekker busken og går ut over både årets og neste års avling. Sjekk bladene i mai; oppdager du larvene tidlig, kan du plukke dem av for hånd.

Stikkelsbær i krukke — faktisk fullt mulig

Dette er den av ripsbuskene som gjør seg best i krukke, og norske hobbydyrkere (blant andre Moseplassen) rapporterer at den overvintrer fint der. Tre forutsetninger: plantene må være minst én herdighetssone tøffere enn hagen din (velg altså en H6-sort om du bor i H5), de må tåle vind om ørene og varme røtter, og du må vanne og gjødsle gjennom hele sesongen. En liten sort som ‘Hinnonmäki Gul’ er et naturlig valg. Se balkong og terrasse.