Plommesorter
Kanskje det mest undervurderte frukttreet i norsk hage — flere hovedsorter er selvfertile, så ett tre holder ofte.
Plomme er kanskje det mest undervurderte frukttreet i norsk hage — og et av de enkleste. Flere av hovedsortene i Norge er selvfertile, så du kommer ofte unna med ett tre. Plommedyrking er vanlig i hele Sør-Norge til og med Trøndelag, og har lange røtter her: plommer har vært kjent i Norge fra 1000-tallet og sikkert dyrket fra 1550.
Men to ting overrasker folk. Se beskjæringsavsnittet og tynningsavsnittet under — de er grunnen til at plommetrær enten går strålende eller havarerer.
Beskjær om sommeren — aldri om vinteren
Dette er den viktigste praktiske forskjellen fra epletrær, og den som oftest går galt: plommetrær beskjæres i juni–juli, ikke på vinteren. Sommerbeskjæring reduserer risikoen for sølvglans og bakterieinfeksjoner. Beskjærer du plommetreet når du beskjærer epletrærne, inviterer du til problemer.
Blomstergruppene virker annerledes enn hos eple
Plommer deles i blomstergruppene A–E. Men i motsetning til epler kan plommer bestøves av sorter i egen gruppe og gruppen over eller under. En sort i gruppe C kan altså pollineres av sorter fra B, C og D. Det gir langt mer slingringsmonn.
Og som nevnt: flere hovedsorter er selvfertile — de klarer seg alene, men gir som regel vesentlig bedre avling med en pollinator i nærheten.
Hovedsortene
| Sort | Gruppe | Høstetid | Frukt & smak | Herdighet | Merk |
|---|---|---|---|---|---|
| Victoria | C | September | Store, rosa-røde/gulrøde, søtt saftig fruktkjøtt; noe syrlig men aromatisk | H4–H5 | Norges mest populære plommesort. Engelsk, omtalt fra 1840-tallet, plantet i stort omfang i Norge siden. Selvfertil. MÅ tynnes (se under). Svært god til sylting og hermetisering. Utsatt for monilia |
| Opal | C | September | Middels store, rund til oval, gult søtt saftig fruktkjøtt, fin aroma | — | Hovedsort for konvensjonell dyrking i Norge. Svensk, kom hit rundt 1950. Selvfertil eller delvis. «Ein av våre mest hardføre plommesortar» (Blaaflat gard). God resistens mot plommepung. Motstandsdyktig mot sykdommer. Må tynnes |
| Jubileum | Tidlig–middels tidlig | Siste halvdel september | Svært store, avlange, rødfiolette på gul grunn; fast gult fruktkjøtt, søtt og syrlig | — | Svensk, registrert 1990 (Balsgård, ‘Giant’ × ‘Yakima’); prøvedyrket ved NLH fra 1982. Vinterherdig — har klart seg godt selv i kalde vintre (NIBIO). Delvis selvfertil, godt pollen som kan pollinere mange andre sorter. Mindre tynningsbehov enn Opal og Victoria. Krever lang, varm sommer; frukt i klaser kan råtne på treet |
| Reeves | D | Slutten av september | Svært store — en av de største plommesortene; oval, rødoransje, saftig fast fruktkjøtt som slipper steinen lett | — | Canada ~1940, frøplante etter franske ‘Peach’. Blomstrer variert → bør samplantes med ‘Althans’ i kombinasjon med ‘Excalibur’, ‘Opal’, ‘Victoria’ eller ‘Jubileum’. Lite tynningsbehov. God resistens mot plommepung |
| Mallard | — | — | Middels til stor, grågrønn med fiolett dekkfarge; fast og søtt, særdeles fin kvalitet | — | Engelsk 1886, kom til Norge 1921. Løsner ikke alltid fra steinen |
Norske og historiske
| Sort | Merk |
|---|---|
| Edda | Norsk sort — men vær ærlig forberedt: middels til lite tre med trange greinvinkler, hovedgreiner blir raskt snaue slik at avlingen minker. Planteportalen beskriver den som vanskelig å dyrke, først og fremst for steder med mild vinter |
| Reine Claude d’Oullins | Gruppe C. Selvfertil, store frukter med svært god smak. Var lenge den viktigste plommesorten i Norge, men nyere sorter som tåler transport bedre har overtatt |
| Althans | Gruppe D. Tysk. Særdeles god kvalitet, fast søtt fruktkjøtt som løsner fra steinen — men modne plommer tåler lite regn og sprekker lett, bærer ujevnt og kan være vanskelig å få til |
| Avalon | Gruppe C. Svært god smak når tilstrekkelig moden, men middels produktiv på grunn av lite og dårlig pollen |
| Herman E | Svensk E-plante. Selvfertil, svært stor blåfiolett plomme. Første halvdel av august — tidlig. H4–5 |
| Valor | Sviskeplomme, den seneste sorten vi har. Mørkeblå, høstes midten av september |
| Rivers Early Prolific | Selvfertil, liten rund blå plomme med god smak |
Victoria-regelen: tynn, eller mist greinene
Victoria setter så mye frukt at greiner bokstavelig talt kan knekke under vekten. Tynn i juni–juli så det står 5–8 cm mellom hver plomme — eller støtt opp de tunge greinene med staker. Dette er ikke valgfritt hvis du vil beholde treet.
Sykdommer og skadedyr
- Monilia (gråskimmel) — vanligst, særlig i fuktige somre. Fjern mumifiserte frukter som henger igjen på treet over vinteren; de er smittekilder.
- Plommepung — soppsykdom der frukten blir lang, flat og hul, uten stein. Fjern og destruer angrepne frukter raskt. Opal og Reeves har god resistens.
- Plommeveps — kan enkelte år gjøre stor skade. Særlig i Ryfylke er plommevepsen et problem, og utviklingen de siste årene tyder på at den er på vandring nordover. Gulner og faller mange småfrukter av like etter blomstring, se etter små hull. Kuriøst nok: sorter med overdreven bæring kan faktisk dra nytte av den, siden den voksne vepsen er en god bestøver.
God tynning og luftsirkulasjon er det beste forebyggende tiltaket mot det meste.
Grunnstamme
Mest brukt i Norge er St. Julien (Prunus domestica ssp. insititia), som gir middels veksekraft og klarer seg uten støtte. Myrobalan (kirsebærplomme) brukes også. Se grunnstamme.
Plomme i potte
Ja, faktisk. Victoria selges som dvergtre podet på svaktvoksende grunnstamme og kan holdes på 1–2 meters høyde med lett beskjæring — utmerket i urne på terrassen. Den er selvpollinerende, så du slipper partnertreet. Ved svært kaldt vær i blomstringen og få aktive insekter kan du hjelpe pollineringen med en liten pensel. Se frukttre i potte.
Ofte stilte spørsmål
Er plommetrær selvfertile?
Flere av hovedsortene i Norge er det — Victoria, Opal og Reine Claude d'Oullins blant dem. De gir likevel bedre avling med en pollinator i nærheten.
Når skal plommetre beskjæres?
Juni–juli. Ikke om vinteren — det gir risiko for sølvglans og bakterieinfeksjoner.
Hvorfor knekker greinene på Victoria?
Den setter for mye frukt. Tynn til 5–8 cm mellom hver plomme, eller støtt opp greinene.
Hvilken plommesort er mest hardfør?
Opal omtales som en av de mest hardføre; Jubileum har klart seg godt selv i kalde vintre.
Kan jeg dyrke plomme på terrassen?
Ja — Victoria som dvergtre i urne kan holdes på 1–2 meter.