Pæresorter — ærlig vurdert
Mindre hardført enn epletreet og mer varmekrevende — derfor betyr sortsvalg og plassering ekstra mye for pære.
La oss ta det ærlige først: pæretreet er mindre hardført enn epletreet, og trenger mer varme også om sommeren. Bare tidlige og middels tidlige sorter rekker full utvikling i Norge. Pæretrær dyrkes i Sør-Norge opp til rundt 150 meter over havet og nord til Nordland, mens salgsdyrking foregår mest i Sogn og Hardanger samt noen bygder i Vestfold.
Det betyr ikke at du skal la være — det betyr at sortsvalg og plassering betyr mer for pære enn for eple. En lun, solrik plass mot en sørvegg gjør en enorm forskjell.
Planting: pæra har pælerot
Pæretreet har en typisk pælerot og bør plantes i dyp jord. Grav et hull på omtrent én kubikkmeter, dreneringsmateriale nederst, rikelig med god, moldrik jord. Vann mye og gjødsle godt den første tiden.
Pollinering
De fleste pæresorter er ikke selvfertile — du trenger minst to sorter som blomstrer omtrent samtidig. I tettbebygde strøk går dette som regel av seg selv.
Smart løsning for liten plass: familietre. To sorter podet på samme stamme sikrer god bestøving, gir lang høstetid, og passer utmerket i små hager.
Hovedsortene i Norge
| Sort | Gruppe | Høstetid | Frukt & smak | Herdighet | Merk |
|---|---|---|---|---|---|
| Moltke (Grev Moltke) | A–B | Siste halvdel september; brukstid okt–nov | Middels stor til stor, eggformet, gulgrønn dekket av gråbrun rust; svært god, søt smak | H3 | Den mest dyrkede pæresorten i Norge. Dansk — funnet på godset Turbyholm på Sjælland i 1850, oppkalt etter grev A.V. Moltke (dansk statsminister 1848–52). Plantet i Norge fra 1865 og fortsatt hovedsort. 5–6 m. Sterk mot sykdommer, rik og årviss avling. Dårlig pollen — den kan ikke gjøre jobben for andre. Svært kort brukstid ved fullmodning. Pollensorter: Broket Juli, Clara Frijs, Conference, Herrepære |
| Herrepære | B | Oktober | Mindre frukter, store avlinger; god og søt smak | — | Lett sort å dyrke og en av de mest hardføre pæresortene. Det trygge nybegynnervalget. Belgisk. Pollensorter: Broket Juli, Clara Frijs, Conference |
| Gråpære | — | Slutten av september | Saftig, grønt skall, krydret smak | H4 | Sterktvoksende, stort tre. Begynner å bære sent — men verdt å vente på. Pollensorter: Clara Frijs, Herrepære |
| Clara Frijs E | Middels tidlig | Siste halvdel sept; brukstid okt–nov | Middels til stor, pæreformet, lysegul; fast og saftig | H3–4 | Svensk E-plante, 8–10 m. Kravfull sort for de gode strøk, noe uregelmessig og sen bæring, utsatt for sykdommer. Godt pollentre. Men se smakstesten under |
| Conference | — | — | — | — | Belgisk. Dominerer blant pærene som importeres til Norge |
Norske sorter
| Sort | Merk |
|---|---|
| Anna | Norsk krysning av ‘Clara Frijs’ × ‘Sierra’. Store, avlange gulgrønne pærer med fast, hvitt, saftig fruktkjøtt og søt smak — smaken sies å ligne Conference. Modner sept–okt, H4. Ny hovedsort som begynner å bære i relativt ung alder og er riktbærende. Beskrives som motstandsdyktig mot flere sykdommer. Pollensort: Clara Frijs |
| Celina | Utviklet ved NIBIO Ullensvang i Hardanger. Skåret godt i NLR-smakstest. Rett høstetid er avgjørende for kvaliteten |
| Ingeborg E | Ny norsk og svensk E-plante, 6–8 m. Skåret godt i smakstest |
| Philip | Nevnt av SNL blant sortene som dyrkes i Norge |
Eldre og andre sorter
Keiserinne (gruppe A–B): svært gammel sort med ukjent opphav, saftig kjøtt med søt-syrlig smak og svært god kvalitet, klar slutten av august/tidlig september, H3 — men utsatt for pæreskurv og frukttrekreft i kystnære strøk. Ellers møter du Broket Juli, Bonne Louise, Esperens Herre, Williams og svenske Carola E.
Smakstesten som overrasker
Clara Frijs har ord på seg for svært god, aromatisk smak. Men i en smakstest gjennomført av Norsk Landbruksrådgiving på seks norske og importerte pærer — Conference, Ingeborg, Clara Frijs og Celina blant dem — lå sortene tett på rundt 6 poeng, bortsett fra Clara Frijs, som skåret klart lavest med 3,8.
Ett testpanel er ikke fasit, og smak varierer med høstetid og modning. Men det er verdt å vite at ryktet og resultatet ikke alltid følger hverandre — og at de norske sortene fra Hardanger hevdet seg godt.
Grunnstamme — her er en ærlig hake
For frukttrær generelt er dvergende grunnstammer nøkkelen til små trær på liten plass. For pære i Norge er det en avveining.
Grunnstammer av kvede (Cydonia oblonga) gir små, tidligbærende trær — men er lite hardføre. Og siden kvede er en annen art enn pære, er tilslaget ved poding mindre godt for enkelte svaktvoksende sorter; da brukes mellompoding med en annen sort. Velger du det lille treet, betaler du altså i herdighet.
| Grunnstamme | Størrelse | Merk |
|---|---|---|
| Pyrus communis | 8–20 m | Kraftig, hardfør, vokser bra i næringsfattig jord. Standarden i Norge |
| Pyrus betulaefolia (asiatisk pære) | 6–10 m | Resistent mot pærebrann og pærevisnesyke, tåler kalkholdig og tørr jord. Kuldeherdig |
| Pyrodwarf | 4–6 m | Mellomting |
| Kvede A / Kvede Adams | 3–5 m | Adams er mer produktiv. Lite hardfør |
| Kvede C | 2,5–4 m | Minst — men krever næringsrik jord, og minst hardfør |
Et 7-årig forsøk ved NIBIO Ullensvang viste lite forskjell i veksekraft og fruktkvalitet mellom Kvede Adams, Kvede C og Kvede Eline — men størst blomstermengde og fruktsetting med Kvede Adams.
Ofte stilte spørsmål
Er pære vanskeligere enn eple i Norge?
Ja. Pæretreet er mindre hardført enn epletreet og trenger mer sommervarme. Bare tidlige og middels tidlige sorter rekker full utvikling her.
Hvilken pæresort er lettest for nybegynnere?
Herrepære — lett å dyrke og en av de mest hardføre.
Hvilken pæresort er mest dyrket i Norge?
Moltke (Grev Moltke), plantet her siden 1865.
Hvor kan man dyrke pære i Norge?
Sør-Norge opp til rundt 150 moh og nord til Nordland; best i Sogn, Hardanger og lune bygder. En lun sørvegg utvider mulighetene.
Trenger jeg to pæretrær?
De fleste sorter er ikke selvfertile. Et familietre med to sorter podet på samme stamme løser det på liten plass.