Grunnstamme — det viktigste ved kjøp av frukttre
Siden vi skulle ønske noen ga oss før vi kjøpte vårt første frukttre: rota bestemmer nesten alt.
Dette er siden vi skulle ønske noen ga oss før vi kjøpte vårt første frukttre. Grunnstammen bestemmer nesten alt som betyr noe — treets størrelse, hvor mange år før det bærer, hvor lenge det lever, om det trenger støtte, og om det tåler vinteren i din del av landet. Sorten bestemmer bare smaken på frukta.
Hva er en grunnstamme?
For å beholde egenskapene til en eplesort må treet formeres klonalt: en kvist fra sorten podes på en rot fra en annen, ofte saktevoksende, epletype. Det treet du kjøper er altså to planter i én — en sort på toppen, en grunnstamme under. Grunnstammen er valgt for å styre veksten, ikke for frukta.
Rota gjør mer enn å suge opp vann og næring. Den påvirker veksekraft, når treet stanser veksten om høsten, hvor godt det modner av, og evnen til å tåle vinterfrost. Det siste er hele poenget i Norge.
Grunnstammer til eple — fra minst til størst
| Grunnstamme | Treets størrelse | Herdighet | Støtte | Merk |
|---|---|---|---|---|
| M27 | Meget liten | — | Permanent | Det minste alternativet. Krever god, næringsrik jord |
| M9 | Liten (~2–3 m) | Mindre kuldeherdig | Permanent | Den mest brukte i Norge. Produktive små trær som bærer etter 2–3 år. Men se advarselen under |
| B9 (Budagovski 9) | Liten — ca. 30 % av et A2-tre | Blant de aller mest herdige som finnes | Se B9-avsnittet | Russisk. Anbefales i områder utsatt for mye frost. Bærer ofte etter et par år; treet blir ca. 20–30 år. Trives over store deler av landet. Passer i liten hage og til espalier |
| M26 | Liten (~2–3 m) | — | Permanent | Liker silt- og sandholdig jord, mindre leire. Grunne røtter som ikke tåler konkurranse. Tåler ikke våt jord. Kraftig nok til espalier og cordon |
| MM106 | Middels (~4 m) | Kan bli kritisk skadet ved strenge innlandsvintre | 1–2 år | Tolererer tung leirjord. Fungerer både på friland og i store potter, kjent for tidlig og rikelig avling |
| MM111 / M25 | Stor (~6 m) | — | — | Tolererer tung leirjord |
| A2 (Alnarp A2) | Stor | Svært god vinterherdighet | Bare de første sesongene | Svensk, lite rotskudd. Robust i både leire og sand, drenert og tørt, næringsrikt og skrint. Kan bli opptil 100 år og bære frukt i generasjoner — men bruker noen år på å komme i gang |
| Antonovka | Stor (litt mindre enn A2) | Svært hardfør | Ingen | Russisk. Dype røtter, stort rotsystem som trenger plass — tåler tørke godt |
Andre du kan møte: M7 (som MM106, sterk mot rothalsråte, lite brukt i Norge), Northern Spy (3,5–5 m, motstandsdyktig mot bladlus), MM104 (5–8 m, tåler tørke), Geneva-serien som G30 (resistent mot pærebrann, men variabel veksekraft), Mark/MAC 9 (aktuell for kalde vintre). Tilgjengeligheten i Norge varierer fra år til år — spør planteskolen.
Advarselen: standardvalget er ikke det hardføre valget
Her er nyansen som betyr mest i Norge, og som sjelden står i en produktbeskrivelse:
M9 er grunnstammen de fleste norske epler podes på — den gir produktive, små trær som bærer raskt. Men M9 har vist seg mindre kuldeherdig. I områder med mye frost er B9 anbefalt i stedet: omtrent like liten, men blant de mest herdige grunnstammene som finnes. Og MM106, det vanlige mellomvalget, kan bli kritisk skadet av strenge innlandsvintre.
Bor du lunt ved kysten eller i et fruktdistrikt, er M9 helt fint. Bor du i innlandet eller nordover, spør etter B9 eller A2 — og ikke la deg fortelle at grunnstamme er en detalj.
B9-forvirringen — la oss rydde opp
Spør du tre steder om B9, får du gjerne tre svar. Det er ikke oppdiktet: en norsk hagebruker beskriver å ha ringt en planteskole (som sa kraftigvoksende), Hageselskapet (som sa små trær) og en kjede (som sa svaktvoksende).
Fasiten, så langt kildene rekker: B9 er svaktvoksende — et dvergtre på rundt 30 % av størrelsen til et A2-tre — og svært vinterherdig. Den er russisk, avledet fra M8 × ‘Red Standard’, og omtrent like svakvoksende som M9, men mer vinterherdig.
Ett punkt spriker fortsatt i kildene: hvor lenge et B9-tre trenger oppbinding — noen sier de første par årene, andre hele levetiden. Praktisk råd inntil det er avklart: regn med å binde opp treet, i hvert fall de første årene.
Støttebehov (per Sagaplant)
- Klarer seg uten støtte (kraftig): A2, Antonovka
- Trenger støtte 1–2 år (middels): B9, MM106
- Trenger støtte permanent (svak): M26
Jo mindre treet er, desto mindre rotsystem — og desto mer trenger det å bli holdt oppe. Et dvergtre uten oppbinding blir et dvergtre som legger seg ned.
Andre frukttrær
- Plomme: St. Julien A (middels veksekraft, klarer seg uten støtte)
- Kirsebær/morell: Colt (middels, støtte 1–2 år), Gisela 5 (mer dvergende)
- Pære: Pyrus communis (kraftig). Internasjonalt brukes kvede (Cydonia oblonga) for å holde pæretrær små — men siden kvede er en annen art enn pære, kan det oppstå problemer med inkompatibilitet i podestedet. Verdt å vite hvis du kommer over et kvedepodet pæretre.
Slik spør du i butikken
Alle seriøse planteskoler skal kunne fortelle deg hvilken grunnstamme treet står på. Spør om tre ting:
- Hvilken grunnstamme? Får du ikke svar, kjøp et annet sted.
- Hvor stort blir det da — og trenger det støtte?
- Er grunnstammen herdig der jeg bor?
Ofte stilte spørsmål
Hva er en grunnstamme?
Rota frukttreet er podet på. Den styrer størrelse, herdighet, når treet bærer og hvor lenge det lever — mens sorten bestemmer smaken.
Hvilken grunnstamme gir minst tre?
M27 er minst, deretter M9, B9 og M26 (ca. 2–3 meter).
Hvilken grunnstamme er mest herdig?
A2 og Antonovka blant de store; B9 blant de små. M9, som er mest brukt, er mindre kuldeherdig.
Hvilken grunnstamme passer i potte?
MM106 oppgis å fungere både på friland og i store potter. Se guiden om frukttre i potte.
Hvor stort blir et B9-tre?
Rundt 30 % av et tre på A2 — altså et dvergtre, tross forvirringen som florerer.